ENDELIG tilbake

Godt nyttr. N har det gtt flere mneder siden jeg skrev.Det har skjedd litt av vrt siden jeg var her sist.

Jeg bor i leiligheta mi og har mine BPA assistenter .I 2013 fikk jeg 2 ganger tilbud fra kommunen om omsorgsbolg,skalt 24 timers omsorgleilighet.

Dette ble vanskelig finne ut av da jeg str alene her uten prrende.Jeg ville heller vre her i min egen leiighet som jeg er s glad i.Her er jeg :)

Jeg har tenkt skrive mer om hvordan jeg har har hatt det tidligere i livet mitt og hvordan jeg har det n. Akkurat i disse tider har jeg det bra og er inne

i en ryddemodus og det er jammen godt. Det har blitt kastet endel ubrukelige ting og noe er havnet i Fretex sine bokser.

N gleder jeg meg til besk av kusinen min og muligens venninnebesk fra Mre.

Tilbake til hverdagen med frisk fot.

N har jeg hatt pause p bloggen min i fjorten dagen. Vell, her er jeg! Frst m jeg fortelle at jeg er friskmeldt for foten. Etter tolv uker er jeg n istand til komme meg ut fra senga og til stua og likes til toalettet. I dag er frste dagen p tolv uker at jeg har kommet meg til stuen fra soverommet alene. Ingen som ikke er avhengig av hjelp kan fors denne "friheten". Og vil jeg p toalettet kommer jeg meg ogs dit alene. Det har vrt en utfording passe p at det alltid har vrt noen her nr jeg mtte p do.

Vi har full sommer her der solen skinner inn p rommet. Personlig synes jeg ikke det er s godt med s mye varme. Og for fjorten dager siden kom endelig den bermte senga, og det har gtt bra. Det har tatt over ett r f denne sengen s da m jeg vell vre fornyd. Ellers har det umulige skjedd at tv, opptaksboks og radio har blitt helt mrkt. Hadde mange samtaler med canal digital men det var ingen signaler i heletatt. De skal prve finne feilen, det m de! N i disse valgtiden med debatter og mye interessant gr det ikke an vre uten tv.Heldigivis kan jeg bruke pcn s jeg kunne flge med litt der.



Ferien er over for assistentene mine, og alle er tilbake. Flere av dem er studeter, kjempeflinke ungdommer. Det er en del nytt p gang ang BPA assistansen. Det kreves stadig mer av arbeidsleder; meg. Alt er n blitt mye mer digitalt, timelistene er allerede digitale og i lpet av f mneder skal ogs arbeidsplanene/turnsene bli digitale. Dette er det vi arbeidsledere som skal klare, men jeg har heldigvis litt hjelp til dette av en assistent. Jeg er 67 r og har mye tanker i forhold til hvor lenge jeg fr assistanse her. Jeg er blitt alderspensjonist og hva skjer om kommunene sier at jeg m ha mindre timer. Dette skaper mye tanker og angst hos meg. Mange p min alder har prrende som hjelper og det er mye som m forsts. Jeg har aldri gtt p noe datakurs og er selvhjelpt av god hjelp av assistendene mine. Dette er det jeg som arbeidsleder har forholde meg til siden jeg fikk assistanse;

Du er en aktiv deltaker, ikke en passiv mottaker
Du deltar p lederutviklingskurs og samlinger
Du tar ansvar for din egen assistanse
Du rekrutterer dine egne assistenter
Du lrer opp assistentene dine
Du leder assistentene dine
Du skaper et godt arbeidsmilj for assistentene dine
Du setter opp arbeidsplaner for assistentene dine
Du srger for ha vikarer tilgjengelig ved sykdom og ferieavvikling
Du har kontroll over timeforbruket ditt og driftsmidlene dine

Det er mange tanker som fyller hodet, her har hele sommeren gtt med til bruddet i foten. Og n nr jeg er frisk er det kommet all slags tanker om livet videre. Har frykt angende sykehjem, jeg har prvd noen korttidsopphold og det var skremmende. Vi hrer jo stadig om hvordan prrende opplevder dette i disse valgtidene, men hva med meg som ikke har noen prrende som kan kjempe for eller med meg? Jeg har en prrende p papiret men ingen her. Det hadde vrt deilig ha noen her som kunne kjefte for meg og gi ros nr ting gikk bra. Jeg er s lei av st alene!





Vrt "velfungerende" byrkrati

N er det riktig "hstvr" med regn og litt vind. Jeg synes det er deilig slippe varmen som har vrt. Jeg er litt rar slik, mye sol og varme har aldri vrt noe for meg. Det har vrt migrene, tungt puste og plagsomt. Dette har jo med sykdommen min gjre. Jeg unner alle som er glad i sommer og varme boltre seg i sol, bade og det som flger med, for det er jo slike somre folk vil ha.

Ellers fikk jeg en telefon om senga i dag. Det er n 3 uker siden Norservice var her med senga, og mtte ta den med seg tilbake fordi madrassene manglet, som jeg skrev om p bloggen tidligere. N ville de komme hit med senga p ny, uten at det var gjort mer i forhold til madrassene. Mine gamle madrassen har andre ml, og kan derfor ikke brukes i den nye senga. Dama som ringte ble veldig sur, og sa at Norservice ikke hadde mulighet til oppbevare senga. Men hva skal jeg med en seng uten madrasser som passer? Det ble skikkelig diskusjon. Hun sa de hadde ansvaret for levere senga, ikke ta ml osv. Jeg foreslo, som jeg har gjort fr: Ring ergoterapeuten min og finn ut av dette. Jeg vet verken navn p madrass eller seng. Det ble mer diskusjon, og jeg ble s sliten og lei meg og sa: Kommer dere hit med senga som er ubrukelig, s ringer jeg VG og tar kontakt med andre medier. DA ble dama stille og etter noen timer ringte ergoterapeuten min og sa at han skulle finne ut av dette.



S mtte jeg starte dagen med bruke kjeft, for Gud vet hvilken gang. Jeg er s lei av vre den slemme, sinte sure kjerringa! Men samtidig er jeg glad for at jeg klarer holde hodet kaldt og st p det jeg vet er riktig. Jeg er sliten, s vanvittig sliten og hvem skal ta kampen for meg nr jeg ikke kan.




Tanker og flelser om sommeren som er p hell, og hsten vi gr i mte

Det er lenge siden jeg har skrevet her n - men skal prve oppgradere litt her.

Det er fredag og vi har snn passe vr, litt regn og sol, ca 15 grader. Jeg som ikke er s glad i varme synes det har vrt ganske varmt de siste par ukene med over 20 grader om dagene. Ellers har jeg n ftt en skinne p foten og det ble med en gang lettere forflytte meg. Planen er at 22. august skal den av og da skal jeg kunne bruke foten.

Det har vrt en rar sommer med sykehusopphold og sykehjemsopphold. I den forbindelse skrev har jeg skrevet et innlegg som jeg tenkte jeg skulle dele det med dere.



Man m vre sterk, for vre syk.

For tre uker siden brakk jeg foten og noen ribb-ben. I ambulansen p vei til sykehuset, med den nye helsereformen i bakhodet, vet jeg av erfaring at jeg egentlig burde vrt utskrevet av sykehuset allerede dagen fr jeg n ankommer.

-Joda, jeg kan jo nevne at jeg er rullestolbruker og har mange andre sykdommer p slep. Og havner i kategorien som man tidligere kalte Svingdrs-pasient.

P sykehuset ble benet gipset, og ribb-benene kunne man lite gjre med. Jeg ble derfor ansett som ferdigbehandlet og skulle dra hjem. Heldigvis hadde jeg hatt tidligere kontakt med en av legene som behandlet meg, denne legen hadde derfor en noe strre forstelse av min situasjon og fikk det ordnet slik at jeg kunne bli over natten.

Etter hva jeg forstr er det n kommet en observasjonspost, hvor man kan vre i 24timer. Her ble jeg plassert. Dagen etter mtte jeg prve finne ut hvor jeg s skulle plasseres. Foten skulle ikke belastes, og ribb-bensbrudd er som kjent fryktelig vondt. Jeg klarer meg ikke alene! I min hverdag, har jeg bistand av assistenter. Men det er ikke hele dgnet, og de er ikke ansatt p premisser av tunge lft, og det er heller ikke krav om at disse er helsefaglig utdannet. Vel, en sykepleier hadde jo et svar p dette: Du kan jo ha hjemmesykepleien 10 ganger i dgnet sa hun med en opplftende stemme. Om det faktisk hadde vrt tilfellet at man kunne bruke hjemmesykepleien slik, hadde ikke det ordnet alt. Jeg m jo ogs ha flere hjelpemidler, og tilsyn lengere enn pleierens-stoppeklokke.

N begynner kampen for alvor, en representant fra ortopediskavdeling kom og fortalte meg: At n skulle jeg hjem! Jeg mtte derfor p nytt forklare min situasjon. Etter mye om og men, fikk jeg tilslutt et rom p ortopedisk avdeling. Det tok heller ikke lang tid der fr jeg igjen fikk beskjed om at jeg n skulle skrives ut, og dra hjem. Jeg vet at jeg har en pris. 4000,.- kr pr. dgn har jeg hrt at det koster kommunen, om jeg blir vrende p sykehuset etter at jeg er ferdigbehandlet. Stemmer dette? Og hva er jeg ferdigbehandlet til? Rustet til alt er jeg i allefall ikke.

Jeg mtte igjen til kamp, og etter mange harde diskusjoner fikk jeg en midlertidig plass p intermedier avd. p et sykehjem. Sykehjemmet som ikke engang har internett-tilgang til pasienter, samtidig som at helserelatert informasjon blir digitalisert.

Denne gangen vant jeg kampen. Denne gangen var jeg ressurs-sterk nok til kunne si ifra og kreve kommunikasjon. Denne gangen, klarte jeg det alene. Men jeg sitter (Eller ja, ligger) igjen med en bitter og sr flelse. Hva skjer med de, og etter hvert alle som elders som havner i slike situasjoner, uten kunne kjempe, eller som ikke har noen som kan ta kampen for de.

Jeg har ikke hele min rustning p, vpnene m jeg lage selv. Dessverre har det vist seg slik at et av vpnene er vre sint, med pgangsmot. Og med mange innleggelser, setter dette preg p min personlighet. Mitt smil svekkes, men jeg vet med meg selv at i utgangspunktet er jeg positiv. Og langt der inne, finnes hun, den glade jenten som godtar at livet ofte er en kamp, men som hper p at vi er flere som kan kjempe sammen.

Tre uker etterp er situasjonen den samme, og etter kontrollen vet jeg n at det vil vre slik 10-12 uker til.

I det voksende, digitale samfunnet vi n lever i, trenges det ogs varme hender. Og navnene som er i databasene er mennesker, med identitet og flelser, det er deg og det er meg. Selvflgelig har jeg forstelse for at det er mye logistikk m g opp for at maskineriet skal fungere. Men jeg er ikke pasient nr.xx, med brukket ankel og ribb-ben, jeg er Selma 67 r, tvunget bruker av helsevesenet.

Innlegget over kom desverre ikke med i avisen.



Jeg tenker veldig mye p livet mitt fremover. Det har vrt en kamp, men klarer jeg kampen videre? Da tenker jeg p alle instanser (byrkrati) en m forholde seg til. Jeg er skremt, virkelig skremt. Rike Norge har digitalisert helsevesenet slik at menneskelig kontakt er blitt luksus. Jeg sier det rett ut, for jeg har erfaring helt fra jeg var barn, med sykehus og det som flger med. N er det ikke bra.

I 2011 fikk vi en ny helsereform. Kommunen fikk mer ansvar for tilrettelegge for folk etter sykehusopphold, slik at pasientene skal kunne skrives ut fra sykehus. Det hres jo flott ut, men hva skal vi skrives ut til? Er det kompetente helseforetak til ta imot oss, enten hjemme eller andre plasser? Jeg har virkelig ftt fle dette p kroppen i sommer. Jeg er 67 r og klarer kjempe selv, og det er jeg glad for, for jeg har ingen prrende som kan kjempe for meg. Hva med de andre som ikke har prrende og som ikke selv er i stand til kjempe.



Jeg tror jeg er klar i hodet, men p sykehjemmet var det ikke mulighet til bruke PC, det var ikke trdlst nettverk der. Det var heller ikke TV p rommet. Jeg hadde heldigvis en hjemme som jeg kunne ta med dit. Det var TV p stua, men jeg flte ikke for sitte der. Det var for urolig og jeg flte meg ikke "hjemme" blant de som var der. Jeg var utrolig heldig som hadde BPA-hjelperne slik at jeg kunne flytte hjem nr jeg fikk de hjelpemidlene jeg trengte for klare meg. Det viktigste var heis til forflytning.



Vi har laget arbeidsplan (turnuser) for BPA-hjelperne, for jeg har ikke hjelp 24 timer i dgnet (noe sykehuset ofte tror jeg har). Hele sommeren har det vrt en BPA-hjelper her fra kl 10 - 15, og etterp legger jeg meg til det kommer en ny BPA-hjelper fra kl 18 - 21 slik at jeg kan vre oppe igjen. Kl 23 har det kommet en og vrt her om natten. Dette har fungert 100% og jeg er svrt takknemlig for at dette lot seg gjre. For dere som ikke vet hva Borgerstyrt Personlig Assistanse er, g inn p www.uloba.no, s ser dere hva dette er. Jeg har hatt slik hjelp siden 1998 og det er kommunen som betaler for dette. Det kreves masse sknader for f dette og det er ofte avslag frste gangen. Men det lnner seg klage. Det blir tatt opp til ny vurdering hvert r. Hittil har det gtt greit for meg. N som jeg er 67 r og pensjonist er jeg engstelig for hva som kan foresls fra hsten. Jeg bor i min egen leilighet som er tilrettelagt for meg, men jeg har ikke mulighet til klare meg uten BPA-hjelperne mine. Skulle jeg miste noen av de timene jeg har per i dag, vil jeg ikke klare meg alene. Og hvor skal jeg da?




Kaffekos p verandaen :)

I dag er det sndag, og vi har hatt en uke med nydelig vr. Akkurat n sitter jeg p verandaen og ser p mine pene blomster. Det er svalt og deilig her, for sola kommer ikke p verandaen fr ut p ettermiddagen. Da blir det veldig varmt. Her er det behagelig sitte. Det er stille og rolig rundt meg, men det gr folk forbi n og da. Det synes jeg er godt, og jeg fler at jeg kommer litt i kontakt med bde mennesker og natur nr jeg sitter her, fremfor fle meg litt innestengt inne.



Oi, n gikk det akkurat forbi et par med en stor rotte i bur! Huff, det har jeg aldri sett fr...

Det gr bra med foten. Jeg skal p kontroll om en uke. Det er veldig godt slippe bruke personlfteren nr jeg skal forflytte meg,og enda bedre blir det nr jeg etterhvert klarer forflytte meg selv uten hjelp.

Jeg var en tur p et kjpesenter p onsdag, det var veldig godt dra p utflukt og det gikk veldig bra forflytte seg inn og ut av bilen. Det var en av mine assistenter som hadde bursdag, s da dro jeg dit for kjpe en gave til henne.

Angende senga s er det slik som fr. P tirsdag fikk jeg en oppringing om at madrassen var ankommet, s da skulle de komme meg senga. Men s ringte de p nytt etter en halvtimes tid, og sa at det var kun overmadrassen som var kommet. Etter det har vel antageligvis hele hjelpemiddelsentralen gtt ut i ferie, for jeg har ikke hrt noe mer.

Foresten s ventes det en famileforkelse i familen. Jeg skal bli gammeltante! Jeg har hatt besk av min bror med familie, og det har vrt veldig koselig. De skal bli her til barnet kommer. N m jeg hive meg rundt f strikket noe til barnet som skal komme. Mange av mine assistenter er ogs flinke til strikke.



Det kan bli litt lite blogging fremover, men jeg kommer sterkere tilbake!:)

Mye sengeprat, men ingen groviser!

Jeg startet dagen med at Norservice ringte p klokka 09:20. Jeg viste at jeg skulle f den nye senga mi idag, s jeg fikk nattvakta til vre her en time ekstra. Til klokka 10 da min neste assistent kom, s jeg ikke skulle vre alene nr nysenga ankom. Den nye senga er en elektrisk spesialseng med tilhrende madrasser som er tilpasset meg. Det var to entusiastiske gutter som kom opp, med den nye senga i flere deler.

De demonterte den gamle senga, og monterte opp den nye. Jeg satt i stuen mens de holdt p, og plutselig ropte de at "madrassene er for lange til senga!". Men jeg skulle jo ogs ha ny madrass. Da ringte de to guttene til diverse instanser og kom frem til at det fulgte ikke med nye madrasser. De to guttene dro i hp om f fikset den nye madrassen, men dette lot seg ikke gjre. S de kom tilbake, demonterte den nye senga og monterte opp den gamle igjen.

De forsvant med den nye senga, s n fr jeg bare vente se.. dette er NAV. I og med at det har vrt s mye styr med denne nye senga, s tenkte jeg ikke sprre om den nye madrassen.



Jeg sitter n ser p minnegudstjenesten for 22.juli, og tenker at det hele er ganske surrealistisk.




Fikk ogs med meg nyhetsvarsel om at hertuginne Kate har satt igang med fdselen sin. S dette er en helt spesiell dag, med mange inntrykk.

N ser det ut som om sommeren endelig har kommet hit, s kanskje jeg skal ta meg en tur ut p verandaen i dag :)






Snart 8 uker siden ankelbruddet

Da jeg sist uke var innlagt p lungeavd, var jeg ogs p kontoll ang. ankelbruddet. Rntgenbildene viste at bruddet s fint ut, og at det gror, sakte men sikkert. Men det gledelige med dette er at jeg n kan forflytte meg fra stol til rullestol og til seng, s jeg slipper bruke personlfteren. I stedet for personlfteren har jeg n ftt procare nextep.

Du lurer sikkert p hva dette er? Det er denne. Denne skal jeg ha p meg nr jeg forflytter meg. En god sttte, og den sttter forvrig en god sak ogs :)

Under sykehusoppholdet, da jeg var p kontroll med foten, fikk jeg litt av et sjokk. Det kom frem at en av legene p lungeavdelingen hadde skrevet i journalen at jeg hadde blitt operert i foten, men det var jeg jo ikke. Her hadde det blitt en misforstelse da de Ortopediske legene trodde at lungelegene (ja, de lette etter blodpropp, men det var pga. at jeg var inaktiv. Jeg var mye i ro. Jeg hadde lungebetennelse de ikke var klar over.

Da jeg kom opp p avdelingen ville jeg vite hva som hadde skjedd. Jeg ville ikke ha p meg alle de feilene de hadde gjort, og jeg ble veldig sint. Legene beklaget, men de kunne ikke fjerne det som stod i journalen. Men det er n skrevet opp at det hele var en misforstelse, og at det var et feilsitat fra han. Jeg er 67 r, og er i en veldig srbar situasjon helsemessig. Heldigvis fikk jeg en skikkelig unnskyldning fra legen.

Jeg er veldig takknemlig for at dette ble oppdaget mens jeg var der.

Vret er kaldt med regn, men det meldes om varmere dager ut til uka. Da skal jeg p verandaen. Blomstene str kjempefine i blomsterkassene, s det skal bli en fryd bde se, lukte og ta p dem. Det har vrt en spesiell sommer for meg, men det ser ut til at det gr mot lysere tider.

Jeg sitter her og tenker p at i morgen er det 22. juli. To r siden terroren som rammet uskyldige mennesker i Norge. Man fr et perspektiv p livet nr slike grusomheter rammer oss. Lev i nuet.

Sykehusopphold igjen:

Sist lrdag den 13, ble det et sykehusopphold igjen. I noen dager hadde jeg vrt i drlig form og tett. P lrdag hadde jeg problemer med pusten. Jeg har bde astma og KOLS, men jeg mistenkte en infeksjon i tilegg, for jeg kjenner disse symtomene s alt for godt.

Utp dagen ringte jeg legevakta for f et legebesk. Men legevakta sendte en ambulanse, noe jeg ikke var s veldig glad for, fordi jeg ikke hadde lyst til bli med p sykehuset, en av grunnene er at det er mye folk rundt et ambulansebesk, bde tilskuere og personale. Men etterhvert fikk de meg med p sykehuset. Ambulansepersonalet var to hyggelige menn, en nordlending og en trnder. De var rolige og hadde vrt her ved flere anledning s det hjalp p situasjonen. Jeg hadde ogs fortsatt gips p grunn av den brukkede foten, s det kunne ha blitt litt problemer med forflytting men det gikk kjempebra!




P sykehuset gikk det raskt, denne gangen kom jeg meg fort p lungeavdeingen og jeg ble tatt godt i mot. P natten ble legene beskymret da de mistenke blodpropp, det ble satt igang mer akutt behandling, der det ble tatt CT med kontrast med bde forbehandling og etterbehandling. Klokken to p natten fikk jeg tatt CT'en og det ble avkreftet blodpropp, heldigivis!

Fikk mye medisin og god behandling men dagene gikk og jeg ble ikke bedre. CRP'en var lav s de utelukket betennelse, men jeg har aldri hy CRP selv om jeg har en infeksjon. Det prvde jeg forklare dem, gang p gang. Jeg gr p kortison fast og det kamuflerer ofte andre infeksjoner, det prver jeg som pasient forklare til legene. Men det er helt umulig for unge leger forts, nr de gr etter teknologiens svar.




Rngten viste heller ikke lungebetennelse men jeg fikk hostet opp slim fra lungene som ble satt p dyrkning. Resultatet ble at det var fult av bakterier. Men det fikk jeg ikke vite fr den dagen jeg reiste ut. Kom inn p lrdagen og reiste ut p torsdag. Jeg er litt bitter over at behandlingen ikke kunne starte tidligere.

Da jeg reiste hjem hadde jeg med masse medisiner og en lungebetennelse. Hper bli frisk her hjemme!




Gleden av vre hjemme

Jeg er s glad for vre heime. Hadde det ikke vrt for at jeg hadde de sykdommene som jeg har, s kunne jeg ha tatt av gipsen og belastet foten n. For det er jo 6 uker siden jeg brakk den. Men forelbig er det ikke mulig. Selv om det er midt i ferietiden, og folk er p ferie, s har jeg heldvigvis ftt kabalen til g opp nr det gjelder BPAhjelperne. Jeg skal p kontoll igjen om en uke, s da fr jeg vite litt mer om nr jeg fr belaste den.

Jeg har ftt meg en rullestolrampe slik at jeg kommer meg ut p verandaen. S da fr jeg bde luft og jeg kan kose meg med blomstene. Da fr jeg holde p med de selv, slik jeg vil ha det. Nr jeg sammenlikner dette med f vre hjemme med sykehjemmet, s fr jeg ikke lovprist det nok.

Akkurat n er jeg forkjlet og i drlig form, og er derfor livredd for havne p sykehus eller sykehjem igjen. S jeg kommer til tviholde p f vre hjemme. Nr jeg tenker tilbake p de ukene p sykehjemmet, s har jeg angst. Hvor er menneskeverdet og forstelsen for pasientene? Mange ufaglrte pleiere som skulle prve hjelpe meg med personlfteren. Nei, jeg trives best hjemme. Jeg skriver mer detaljert senere om hvordan oppholdet p sykehjemmet var.

30.05.13

I dag er det 6 uker siden jeg falt ut av rullestolen hjemme, og tok med meg vifta i fallet. Jeg hadde heldigvis trygghetsalarmen p meg, og da var jeg heldig. Og det er i all hovedsak trygghetsalarmen jeg vil prate om i dette innlegget, ihvertfalli i frste omgang!

Trygghetsalarmen er alltid med meg hjemme. Den kan sammenliknes med brillene mine; jeg klarer meg rett og slett ikke uten. Mange eldre har trygghetsalarm, men har den ikke p seg. Jeg har flere ganger hrt om og truffet mennesker som har ligget i flere timer/dgn p gulvet, fordi de ikke har hatt trygghetsalarmen p seg. S mitt tips; ha den alltid p deg! Den redder liv, og det er som ha en person sammen med deg.

Tilbake til da jeg falt:

Jeg l p gulvet med vifta over meg, hadde store smerter. Men heldigvis, da jeg trykte p alarmen min, fikk jeg kontakt med trygghetssentralen. Ca. en halvtime etterp kom hjelpen, og de ringte til ambulansen. Plutselig stod det 4 stk. her som ville hjelpe meg, det var trygt og godt ha mennesker rundt meg. Siden ribbein og ankel var brukket, var det umulig f meg p bren. Jeg har brannstasjon like ved, s da ringte ambulansen brannvesenet. Brannvesenet kom, med 4-5 muskulse og flotte menn.

De la et slags underlag under meg, og lftet meg opp. S da flte jeg meg trygg igjen. Da jeg kom ut i ambulasen, stod det mange mennesker i vinduene i blokka her. Her stod alts ambulanse, trygghetspatruljen og brannbil. Det var jo ikke s rart, men igjen, det var ikke s artig.

Men jeg fikk brukt humret mitt, og det hjalp :)

Les mer i arkivet Januar 2014 August 2013 Juli 2013
selma46

selma46

67, Marker

Velkommen til min blogg:) Jeg er positiv dame som har opplevd mye sykdom gjennom livet mitt, og har jevn kontakt med helsevesenet. Dette har jeg lyst til skrive om, men jeg nsker at humoren ogs skal komme frem. Denne bloggen kommer til handle om det vre pensjonist, med de sorger og de gleder det innebrer.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits